Denne gamle flotte båtrya lå på vevloftet hos Gokstadveverne
på Gokstad kystlag i Sandefjord.
Før i tiden brukte fiskerne langs kysten denne rya som en slags sovepose eller for å holde varmen.
På oversiden så den ut som en hvilken som helst rye, men på undersiden er det knytt inn små stoffbiter, gjerne i ull, som er med på å gjøre rya varm og god.
Mens de på land gjerne brukte skinnfeller, hadde disse en tendens til å tåle det fuktige klimaet
og saltet som var på sjøen.
Ullryene, eller napparyer som de også kan hete, kunne bedre tåle det råe klimaet og varmet selv om det skulle slå over en sjøsprøyt.
Ser du nærmere på stoffbitene så er det rester av mange slags tekstiler. Her fikk man virkelig en god måte å utnytte de siste restene av tekstiler som var utslitt eller ikke kunne syes om flere ganger.
Jeg har lest at fra ull til ferdig rye regnet man et halvt årsverk...ikke rart disse var ganske høyt verdsatt.
Gokstadveverne i gang med å lage en prøverenning for båtrye.
Gleder meg til å følge prosessen!
Interessant det du forteller om båtrya, visste ikke om denne før jeg leste her nå:) Ellers har jeg vokst opp med en bestemor som støtt satt i veven og produserte filleryer. Jeg er så heldig å skal få overta denne gamle veven, men har ikke fått den i hus ennå.
SvarSlettVelkommen som følger av bloggen min, hyggelig det:) Legger meg gjerne til hos deg også,jeg er også glad i kreativitet/form/farge, så nå følger vi hverandre!
Klem fra Ingrid Andrea
Takk,for koselig innlegg og at vi kan følge hverandres glede over kreativitet.
SvarSlettDette med båtrye var nytt for meg også, veldig spennende å høre når folk forteller om historien bak gamle teknikker og bruksting.
Lykke til med vev! Det er jo flott når håndverkstradisjoner kan gå i arv.
Klem fra Grace-Jane